Maridalsveien

Vulkan-området har de siste årene utviklet seg til et levende og urbant miljø med åpning for høyere bebyggelse og moderne formspråk. Påbygget i Maridalsveien 9–11 er et tydelig bidrag til denne utviklingen, og har samtidig styrket attraktiviteten til den eksisterende bygningsmassen. Som del av randbebyggelsen rundt Vulkan fremstår bygget nå som en naturlig forlengelse av områdets arkitektoniske uttrykk.

Maridalsveien 9–11 er en sammenhengende boligblokk fra 1938 med fem etasjer, kjeller og loft. I forbindelse med transformasjonen ble loftsetasjen revet og erstattet med et nytt påbygg i 6. etasje. Dette rommer 11 leiligheter, med takterrasse til boenhetene på toppen.

Den nye etasjen markeres av en tydelig gesims mellom de originale teglkarnappene, mens det opprinnelige betongdekket er videreført som en markant horisontal frise som skiller nytt og gammelt. Parapeten er trukket tilbake, og solavskjerming er integrert i bronsefargede innkassinger. Materialbruken i glass og mørk bronse gir fasaden et rytmisk og moderne preg som samtidig harmonerer med den historiske teglfasaden.

Takoppbyggene – seks volumer med trappeoppgang, tekniske installasjoner og værbeskyttelse – er trukket inn mot midten av takflaten, slik at de fremstår som diskrete elementer sett fra gaten. Utførelsen i glass og bronsefargede plater understøtter helheten, samtidig som tette felt sikrer privatliv og skjuler nødvendige installasjoner. Alle krav til gesimshøyde og bebyggelsesgrad er ivaretatt.

Taket er utviklet som takterrasse for boligene, med glassrekkverk trukket inn på takflaten. Løsningen gir boligene økt bokvalitet, samtidig som fasaden mot øst og nordøst er beriket med en svalgangsløsning mellom påbygget og den opprinnelige gesimsen.

Samlet sett fremstår transformasjonen som et helhetlig grep hvor nytt og gammelt spiller sammen. Den historiske fasaden er fortsatt tydelig lesbar, mens påbygget tilfører bygget et samtidsuttrykk som både gir merverdi for beboerne og styrker områdets arkitektoniske kvaliteter.