Effektcase | Strandbakkehuset
Skaper forutsetninger for liv, lek og lindring
Forskning på helsebygg viser at når arkitekturen skaper trygge omgivelser, forbedres forutsetningene for lindring og helbredelse. Strandbakkehuset i Rønde er det første nybygde barne- og ungdomshospicet i Danmark og har blitt et livsviktig hjem for barn og familier i en sårbar livssituasjon. Effektteamets forskning, kunnskap og feltstudier har dannet et avgjørende grunnlag for valget av arkitektoniske virkemidler i Strandbakkehuset; fra de innledende fasene til ferdigstillelsen av bygget og nå som prosjektet har blitt revidert og evaluert.
Lindrende arkitektur
Strandbakkehuset i Rønde er et barne- og ungdomshospice tilknyttet voksenhospicet Hospice Djursland. Her er det plass til fire familier om gangen, og huset har også to gjestehus for pårørende. Liv, lek og lindring er Strandbakkehusets mantra og kjernevisjoner, og disse tre ordene har stått sentralt i prosessen både før, under og etter byggingen. Spesielt lindring er en viktig del.
Det gjennomgående materialet i Strandbakkehuset er eik, noe som har vært avgjørende for stedets beroligende karakter og opplevelsen av et ikke-institusjonelt miljø. Bruken av eik i Strandbakkehuset har også skapt et organisk uttrykk og en bedre sammenheng mellom eksteriør og interiør.
Strandbakkehuset ligger med utsikt over en offentlig skog, og det er tilgang til utsikt til naturen i nesten alle rom. Dette sikrer at naturen kommer pasientene til gode uansett tilstand, enten de ligger, sitter eller er i stand til å bevege seg ut av huset eller ikke. Ute i skogsområdet er det gangveier som er tilgjengelige for rullestolbrukere, slik at alle har mulighet til ikke bare å se ut på naturen, men faktisk tilbringe tid i den. Dette er viktig for både familiens og personalets velvære, ettersom naturen har en beroligende og terapeutisk effekt.
Effekt
- Forskning tyder på at naturen har en beroligende og helbredende effekt på mennesker. Dette gjelder både naturen som et sted å tilbringe tid, eller bare det å være visuelt forbundet med naturen gjennom utsikten
Det er enormt viktig, dette med naturen og forholdet mellom inne og ute. Og det at du kan sitte inne og ha trærne så tett på rommene, det synes jeg er veldig godt løst, for det betyr at du har en veldig god utsikt for stort sett alle.Sykepleier
Koselig og privat
På Strandbakkehuset er hjemlighet og privatliv viktig for familiene som er i en situasjon der det er et økt behov for ro, tid til refleksjon og til å bearbeide sorgen uten å måtte forholde seg til andre. I tillegg til et pasientrom har hver familie sin egen private enhet og egen inngang som er forbeholdt familien. Det klare skillet mellom pasientrommet og familiens hjem er svært viktig for familiens følelse av hjemlighet, fordi det bidrar til å opprettholde handlinger som er knyttet til hverdagsliv og normalitet. Personalet gjør ærend med pasienten på pasientrommet og går ikke inn i familiens hjem med mindre de blir invitert - selv om skyvedøren mellom pasientrommet og familiens hjem ofte står åpen.
På familierommet tilbereder og spiser familiene måltidene sine. Hver familie har sin egen skuff på kjøkkenet og i kjøleskapet. Det å kunne fylle kjøleskapet med mat de selv har valgt, er en viktig del av familienes tilknytning til Strandbakkehuset, fordi det får dem til å føle seg hjemme.
Mange av familiene som flytter inn på Strandbakkehuset har vært innlagt på sykehus i lange perioder og har derfor ikke vært i kontakt med hverdagslivet på lang tid. Det er derfor av stor verdi for dem at Strandbakkehuset føles som hjemme, og at fasilitetene gjør det mulig for dem å opprettholde aktiviteter knyttet til hverdagsliv og normalitet. Samtidig er det å ha sin egen bolig, hvor de kan trekke seg tilbake og likevel være nær barnet sitt, med på å redusere stress.
Relasjoner og fellesskap er også en viktig forutsetning for opplevelsen av hjemlighet. Her er familierommet og hjerterommet viktige for å motvirke en følelse av isolasjon i stuen. De to fellesrommene bidrar til å øke normaliteten og tilknytningen til livet utenfor hjemmet.
For oss er det fantastisk at vi kan ha fred og ro på vårt eget rom uten at personalet plutselig braser inn som på sykehuset. Det er bra for meg som mamma, det er bra for mitt syke barn, men det er også bra for det andre barnet vårt, som kanskje trenger å trekke seg tilbake fra kaoset vi lever i.- Mor til en pasient
Åpent og tilgjengelig kontormiljø
Strandbakkehuset har jobbet med synlighet for å skape en god kontakt mellom familier og ansatte. Personalkontoret er det første du ser når du kommer inn i bygningen. Kontoret ligger i nær og visuell forbindelse med hovedinngangen, hjerterommet og de to andre etasjene i bygget, slik at det er god kontakt mellom familier og ansatte. I motsetning til på sykehus er personalet på Strandbakkehuset ikke gjemt bort bak en dør eller et glassvegg, men er lett tilgjengelig og synlig for brukerne. Familiene føler seg trygge, men det beskrives også som utfordrende for personalet å konsentrere seg om arbeidet sitt. Enten fordi det er støy fra hjerterommet eller fra henvendelser som bidrar til følelsen av at de er «på» hele tiden.
Familiene er så vant til å måtte gå og banke på en dør for å komme i kontakt med personalet. Det er ikke optimalt i det hele tatt. Det skaper avstand. Vi har det åpent her borte, og det har vi faktisk veldig god erfaring med — selv med de ulempene som følger med. Jeg har hørt familier si at de føler at her blir man tatt imot med åpne armer og tilstedeværelse. (…). Utfordringen har vært at de aller fleste av de ansatte kommer fra sykehuset og fra en sykehuskultur der de ikke er vant til dette åpne miljøet. De er vant til å kunne gå inn på bakrommet og lukke døren og snakke om alt som må snakkes om, og derfor kan de ha den kommunikasjonen de ønsker.Hospiceleder
Bak effektcaset
Effektcaset er basert på en evaluering utført av vårt effektteam i 2023, med utgangspunkt i en arkitektonisk analyse av Strandbakkehusets arkitektur, design og materialitet. Analysen ble supplert med perspektiver fra intervjuer med arkitektene bak Strandbakkehuset. Tretten semistrukturerte intervjuer ble gjennomført. Disse inkluderte tre mødre til innlagte barn i alderen 10 måneder, 16 år og 30 år, fem fra personalet, to fra ledelsen og to arkitekter fra AART. Observasjonene foregikk over syv dager, primært på dagtid mellom kl. 9-18.
I Strandbakkehuset har forskning, kunnskap og feltstudier dannet et avgjørende grunnlag for valg av arkitektoniske elementer. Fra de innledende fasene, til ferdigstillelsen av bygget og frem til gjenbesøket og evalueringen av huset. Med utgangspunkt i Effektkompasset har gjenbesøket av Strandbakkehuset undersøkt om og hvordan intensjonene for stedet har blitt innfridd i brukernes opplevelser og handlinger.
